Da jeg var ferdig på kurs i dag bars det igjen ned til sentrum for å se seg om. Gikk i omtrent 3 og en halv time så er ganske gåen i beina. Rakk å oppleve en del på den tida. Så, her kommer det: Først kom en italiener bort til meg. Han var sikkert over 30 og hadde bart. Spurte om jeg snakket italiensk og om masse rart. Han måtte selvfølgelig slenge inn hele tiden hvor vakker han syns jeg var. Etter og ha takket nei til å bli med han på kafe og drikke kaffe sikkert 5 ganger, prøvde han seg med cola. Takket pent nei til det også. Da dro han fram mobilen og skulle ha nummeret mitt. Takket pent nei til det også men han fortsatte å følge etter meg. Til slutt sa jeg at jeg måtte gå for at jeg skulle treffe en venninne. Det trodde han ikke noe på, så da sa jeg at hun het Isabella. Ikke at jeg skulle møte henne men. Gikk ned mot metroen og han fulgte fortsatt etter. Jeg skyndte meg å ta opp ukesbilletten min, for han hadde ingen billett. Da ble han stuck på andre siden av inngangen. Haha, der fikk du den! Sa ha det og fikk et "Ciao bella!" tilbake. Forsvant fort ned rulletrappa og tok første metro vekk derifra. Creepy fyr.
Det var ikke alt. En politimann i en bil holdte på å vri av seg hodet da han kjørte forbi. På togstasjonen ble en fyr i militæruniform helt satt ut, en svart fyr på gata ga meg det største gliset med de hviteste tenne jeg har sett i tillegg til et høyt "WOOOW" og en veiarbeider hang med hodet ut av bilruta da jeg gikk forbi. Hadde det vært unge menn hadde det kanskje vært smigrende, men nei, det er snakk om menn som er 35+++. Igjen, creepy. Mitt spørsmål blir da: Hva får italienere til å synes det er fint med personer med samme hudfarge som et lik? Et vandrende lik i kjole er tydeligvis noe å feste blikket på...
Augenpotiker? Ikke så vanskelig å forstå!
Her er bildet utlendingen tok...